Abby Martin om amerikanske sanksjoner og økonomisk "gangsterisme".

Abby Martins innlegg om amerikanske sanksjoner og økonomisk "gangsterisme" på «People's Summit for Democracy», den progressive motparten til Bidens imperialistiske "Summit of the Americas" 9. juni 2022.

 

Publisert på YouTube-kanalen til Empire Files 16 juni 2022.

 

https://www.youtube.com/watch?v=qG2G5sC7qWA

 

Her i norsk oversettelse.

I samtalen akkurat nå i «toppmøtet i Amerika» (Juni 2022) utgir Biden seg for å være dommer for menneskerettigheter og demokrati. USA gir seg selv i utgangspunktet rett til å diktere fremtiden for Latin-Amerika, og vi vet at flere land er utelukket fra dette toppmøtet for forbrytelsen av å kartlegge sine egne muligheter, stake opp sin egen fremtid og ikke være underordnet imperiet.  

 

Alt dette toppmøtet egentlig er, er forbudt å projisere; imperialistisk dominans over en region som han kaller sin forgård. En nylig studie av kostnader ved krig, avslører at amerikanske antiterroroperasjoner har vært aktive i 83 land i de siste tre årene. I Latin-Amerika alene har det vært rundt 60 amerikanske militære intervensjoner siden 1890. USA viderefører denne daglige volden og undertrykkelsen, ikke for å spre demokrati eller menneskerettigheter, men for å trekke ut ressurser og beskytte kapital. Dette globale imperiet bruker ikke bare rå militær makt for å pålegge andre deres kapitalistiske verdensorden, men har lært av tidligere tabber med åpenbare regimeendringskriger, som definerte og avkledte deres nakne imperialisme.

Under den kalde krigen, var de ganske åpne om denne retten, de var åpne om trusselen kommunismen representerte for deres imperialistiske ambisjoner. I dag er premisset for imperiet det samme, men det uttrykker seg på en helt annet måte, forkledt som humanitær intervensjon og i utgangspunktet med kløyvd tunge for retten til liberal intervensjonisme på et humanitært grunnlag. Imperiet spisser sine mål og kontroll gjennom hybride krigs-metoder som massepropaganda og økonomisk krigføring gjennom bruk av sanksjoner som de kaller myke. De administreres under påskudd av fredelig tvang for å unngå krig, men realiteten er at sanksjoner er krig og de forårsaker like mye lidelse og død, stadig med påtatt fornektelse, for sanksjoner er ikke noe nytt.

 

Vi husker alle den forferdelige ødeleggelsen forårsaket av sanksjonene under Gulf-krigen på 90-tallet, som drepte 500.000 barn, men i en post 9 / 11-verden har det amerikanske systemet av finansielle våpen vokst med ekstrem presisjon. Patriot Act ga statsapparatet makt til å bryte båndene mellom amerikansk økonomisk infrastruktur, som det meste av verden er avhengig av, og hele nasjoners rettsområder. Dette fører til en dyp avkjølingseffekt for alle globale institusjoner, som velger å kutte forbindelsen med land i stedet for å risikere å bli straffet.

 

Disse vidtrekkende kreftene er ubegrenset, i stor grad udefinert og har makt til å ødelegge økonomier og etterlate land i økonomisk ruin. Fra 2000 til 2021 har bruk av sanksjoner økt med nesten 1000%. Ledere fra begge partier bruker de nå som den primære metoden for å tvinge land til å innordne seg. Trump økte sanksjonene dramatisk mot alle målrettede land, og Biden har stort sett opprettholdt alle. I henhold til Bidens eget finansdepartement, er sanksjoner de mest foretrukne utenrikspolitiske verktøyene, og i dag påvirker amerikanske sanksjoner en tredjedel av menneskeheten med mer enn 8000 tiltak i 42 forskjellige land.

 

Presidenter trenger ikke lengre å presse Kongressen til å stemme for krig, ikke fordi de ville møte noen reell motstand for å gjøre det, men fordi de kan forårsake ødeleggende skade mot sine såkalte motstandere med knapt noe tilsyn eller mediedekning. Når Venezuelas økonomi var i fritt fall, Cuba opplevde matmangel og Afghanistan alvorlig hungersnød, en sjelden gang ble dekket av de etablerte nyhetsmediene, er sanksjonene  nesten alltid utelatt fra sammenhengen om hvorfor disse tingene skjer, - de oppstår alltid i et vakuum og skylden legges kun på de regjeringene som eier problemene. 

 

På Biden-toppmøtet ned i gata forteller de deg at disse sanksjonene er gode og de er nødvendige av hensyn til menneskerettigheter og demokrati, de kommer til å si at de er berettiget fordi de bare retter seg mot despotiske ledere hvis verdier ikke representerer våre. Det er den første store løgnen, åpenbart! Hvem som helst vil se hvilke land USA støtter rundt omkring i verden og oppdage at dets nærmeste allierte er teokratiske diktaturer som Saudi-Arabia, militærdiktaturer som Israel eller flagrante menneskerettighetsforbrytere som Colombia og Uganda. Ikke bare unngår disse landene sanksjoner, men de får alle massiv økonomisk og militær bistand. Alle tjener også som krumtapper for imperiet i sine respektive kontinenter, og ingenting de foretar seg, inkludert massedrap av fredelige demonstranter eller statlig henrettelse av amerikanske journalister, vil få USA til å bryte disse båndene.

 

Den andre store løgnen er at USA har en selvfølgelig rett til å bestemme hvilket land som skal utsettes for straff, hvilken leder et land fortjener og prosessen med å velge disse lederne. Hvis folk velger en leder som de ikke liker for noe så enkelt som å ikke ville ta opp et IMF-lån, eller for å ville bruke sine egne ressurser til eget folk, vil USA utnytte sin enorme supermakt til å pønske ut en  djevelsk straff. Du må akseptere din rolle som en kolonial imperial utpost ellers vil det få konsekvenser. Dette er definisjonen på gangstervirksomhet!

 

Den tredje og mest lumske løgnen er det Biden og noen andre forteller akkurat nå; at sanksjonene bare påvirker den mektige eliten og deres korrupte indre sirkler. Ved hjelp av etablerte regimetro media har denne løgnen blitt fabrikkert og tilrettelagt såpass bra at mange velmenende liberale tror dette er sant, at vi må aksjonere og straffe disse elitene som misbruker sitt folk. Men uansett hvor man undersøker der sanksjoner er satt i kraft, er det motsatte tilfelle. De er spesielt rettet mot de mest forsvarsløse og sårbare menneskene, de unge, de eldre og syke, de funksjonshemmede. Sanksjonene har forårsaket massive mangler som tvinger folk til å rasjonere de grunnleggende varene de trenger for å overleve, og er også direkte rettet mot den offentlige infrastrukturen i disse landene. Altså sadistisk innrettet ved å nekte helsetjenester og livreddende medisiner folk trenger.

 

I Venezuela vet vi at etter kun to år var sanksjoner ansvarlig for dødsfallene til 40.000 mennesker! Jeg vet at vi kjenner til dette tallet, men før jeg går videre vil jeg at dere bruker et øyeblikk på å forstå hvor forferdelig dette er; 40.000 liv gikk tapt, der familier blir knust! 40.000 mennesker er bare et tall i en statistikk, og vi kan ikke engang forstå hvor mange mennesker det er. For Imperiet er det kun en dråpe i havet, og igjen presenteres bortforklaringer og fornektelse av ansvar.

 

På Cuba har blokaden av varer blitt strammet inn mer og mer, til det punktet at livreddende vaksiner ikke kunne administreres fordi de ikke kunne importere helt vanlige ting, som sprøyter. Under pandemiens mest intense periode, måtte myndighetspersoner foreta det hjerteskjærende valget mellom å gi covid-pasienter oksygen eller nødvendig næring til nyfødte babyer. Tenk deg å ta det valget; å gi noen oksygen for å overleve eller hjelpeløse spedbarn det de trenger! Det er valgene kubanske tjenestemenn gjør daglig på grunn av barbariet fra denne regjeringen og den økonomiske blokaden som bare fortsetter. Dette er intet mindre enn økonomisk terrorisme som fratar 10-talls millioner mennesker rettighetene til å leve fritt. Det er kollektiv avstraffelse og en forbrytelse mot menneskeheten.

 

Formålet med sanksjoner er ikke å presse myndighetene til å vedta menneskerettigheter,  men å få befolkningene til å føle så mye smerte og lidelse at de, for å forbedre sine liv, tenker den eneste måten er å styrte sin egen regjering og få innsatt en pro amerikansk regjering som vil lindre smertene og la dem være i fred.

 

Dette er imperiets objektive strategi, hvordan de tror sanksjoner vil fungere, men hva som virkelig skjer når USA lykkes i å få det de ønsker, som de har dusinvis av ganger i Latin-Amerika alene, sender de inn økonomiske «hitmen» fra IMF og Verdensbanken for å gjøre landene avhengighet av amerikanske dollar, for å få de til å ta ut massive lån med strenge betingelser, som hindrer dem fra å utvikle seg på egen hånd. For eksempel vet vi at en av grunnene til det amerikansk- støttete kuppet i Haiti var Haitis intensjon om å heve minstelønnen, og selvfølgelig kunne ikke multinasjonale selskaper godta dette da de fortsatt ville opprettholde Haiti som en arbeidsleir for multinasjonale selskaper. Så bakgrunnen for å støtte et brutalt kupp var forbrytelsen av å ville gi sitt folk et bedre liv!  

 

Landene som bøyer seg for USAs diktat forblir i en tilstand av permanent nød. Amerikansk kontroll betyr ikke forbedring i det daglige livet eller høyere livskvalitet, det betyr bare etablering av militære baser som legger beslag på og ødelegger jorda, det betyr at naturressursene blir strippet og stjålet, det betyr at suvereniteten blir ranet. Som Michael parenti en gang sa; det finnes ingen fattige land, man drar ikke til fattige land for å tjene penger. Disse landene er rike, bare folket er fattige! Disse landene er ikke underutviklet, de er overutnyttet av kapitalistene som stjeler billioner av andres verdier.

 

Disse milliardærene er syke sosiopater! Vi hørte alle Elon Musk stolt skryte av at «vi vil gjøre kupp mot hvem vi vil.» De er skamløse og hele hensikten med Biden toppmøtet borti gata er å si at alle disse problemene som latin Amerika står overfor kan løses av USA, vårt lederskap og veiledning, men hva alle i dette rommet allerede vet, og hva jeg med egne øyne har sett i Cuba og Venezuela og mange andre steder; det er ikke politikerne fra den imperialistiske kjernen som har svarene, det er fattige og arbeidende mennesker som har svarene, de vet hvordan de skal bruke sine ressurser for sitt eget folk og for seg selv under de mest forferdelige og undertrykkende forholdene som denne regjeringen er skyld i.

 

10-talls millioner mennesker rundt omkring i verden som USA påtvinger sanksjoner, vil alltid finne en måte å overleve på, og jo tøffere forholdene blir, jo mer vokser klassebevisstheten forankret i internasjonal solidaritet, og knytter kampene vi alle står overfor, til kapitalismens militære imperialisme som den virkelige trusselen. Nasjoner må ta tilbake makta og fortelle Pentagon at de ikke kan diktere folks fremtid, - vi vil bestemme vår egen fremtid, og vi vil kjempe med våre liv for å gjøre det. Takk!