Ny studie finner at resten av verden støtter Kina og Russland
USA forbereder seg på å stasjonere flere atomvåpenberedte B-52 bombefly i Nord-Australia, i det massemediene kaller et «signal til Kina», nok et eksempel på Australias tvungne underdanighet som en amerikansk militær/etterretningsressurs.
– Å ha bombefly som kan distansere og potensielt angripe fastlands-Kina kan være svært viktig for å sende et signal til Kina om at enhver av deres handlinger over Taiwan også kan utvides ytterligere, sier Becca Wasser fra tenketanken Center for New American Security til ABC.
– Dette er en farlig eskalering. Det gjør Australia til en enda større del av den globale atomvåpentrusselen mot menneskehetens eksistens – og ved økende militære spenninger destabiliserer det vår region ytterligere,» tvitret Greens-senator David Shoebridge om den brennende provokasjonen.
David Shoebridge @DavidShoebridge
abc.net.auA 'sterk melding til våre motstandere': USA forbereder seg på å utplassere B-52 bombefly til Top EndA Four Corners-etterforskning kan avsløre at US Air Force planlegger å utplassere opptil seks atomvåpenberedte B-52 bombefly til Tindal flybase nær Darwin, ettersom frykten vokser for at Kina forbereder seg på et angrep på Taiwan.
20:05 ∙ Oktober 30, 2022
En ny artikkel i Australian Financial Review med tittelen «Australias allianser i Asia er en fortelling om to regioner» diskuterer åpenhjertig Biden-administrasjonens nylige sanksjoner rettet mot knekking av den kinesiske teknologiindustrien, i det forfatteren James Curran helt korrekt sier «er utvetydig en ny kald krig». Curran beskriver den umulige oppgaven Australia har med å hanskes med det stadig økende skillet mellom sin fremste handelspartner Kina og sin fremste «sikkerhets»-partner USA, mens Washington kontinuerlig presser Canberra- og ASEAN-statene mot større og større fiendskap med Beijing. I "ASEAN-land, like mye som Australia, står det mye på spill for å motstå utbruddet av en todelt verden," skriver Curran.
Men den todelingen blir dyttet gjennom i halsbrekkende tempo, ved hjelp av både harde og myke makttiltak. Australiere har blitt hamret med stadig mer aggressiv antiKina-propaganda, og som et resultat sier nesten halvparten av dem nå at de ville være villige til å gå til krig for å forsvare Taiwan mot et angrep fra fastlandet, mens en tredjedel sa at de ville støtte en krig mot Kina over Salomonøyene.
En nylig Cambridge-studie fant at denne fiendtligheten mot Kina har økt de siste årene, ikke bare i Australia, men i alle de «liberale demokratiene» i den USA-sentraliserte maktalliansen. Men det som er interessant er at opinionen er nøyaktig motsatt blant mesteparten av jordens befolkning, utenfor den amerikanske maktklyngen. De er like glad i Kina som de andre er fiendtlige mot landet. Dette forholdet speiles i stor grad også når det gjelder Russland.
«Blant de 1,2 milliarder menneskene som bor i verdens liberale demokratier, har tre fjerdedeler (75%) nå et negativt syn på Kina, og 87% et negativt syn på Russland,» står det i rapporten. – Men for de 6,3 milliardene som bor i resten av verden, er bildet omvendt. I disse samfunnene er 70% positivt mot Kina, og 66% positivt mot Russland.
Arnaud Bertrand @RnaudBertrand
Fascinerende forskning ved University of Cambridge! Mens i vestlige liberale demokratier (1,2 milliarder mennesker) har 75% et negativt syn på Kina, i resten av verden (6,3 milliarder mennesker) 70% positivt mot Kina. I disse landene har Kina til og med gått forbi USA! Liten 🧵
Rapporten finner at i den «utviklende» verden er anerkjenningen av Kina høyere enn anerkjenningen av USA:
«For første gang noensinne er litt flere mennesker i utviklingsland (62%) positive til Kina enn mot USA (61%). Dette gjelder spesielt blant de 4,6 milliarder menneskene som bor i land som støttes av Belt and Road Initiative, blant dem har nesten to tredjedeler et positivt syn på Kina, sammenlignet med bare en fjerdedel (27%) i ikke-deltakende land.»
Rapporten finner at mens Russlands godkjenning har stupt i vest, opprettholder den bred støtte i øst til tross for invasjonen av Ukraina:
«Men det virkelige terrenget for Russlands internasjonale innflytelse ligger utenfor Vesten. 75% av respondentene i Sør-Asia, 68% i fransktalende Afrika, 62% i Sørøst-Asia fortsetter å se landet positivt til tross for hendelsene i år.»
Jeg ble først oppmerksom på Cambridge-studien via en Twitter-tråd av Arnaud Bertrand (som er en verdt å følge hvis du tilfeldigvis bruker den demoniske appen). Bertrand fremhever data i studien som viser at USA-innordnede nasjoners oppfatning av Kina begynte å stupe ikke etter Covid-utbruddet i slutten av 2019, men etter 2017 da USA begynte å trappe opp sin propagandakampanje mot Beijing.
Arnaud Bertrand @RnaudBertrand
Bortsett fra det faktum at USAs uhyre sofistikerte propagandamaskin naturligvis først og fremst fokuserer på hvor verdens rikdom og militære ildkraft hviler mens de presser sine globale agendaer, og bortsett fra det faktum at de i Belt and -Road landene tilsynelatende tror de drar nytte av deres økonomiske forbindelser med Kina, kan misforholdet mellom de "utviklede" og "utviklende" verdenene i deres oppfatninger av USA og dets fiender også delvis forklares av en annen tankevekkende Arnaud Bertrand-tråd, som jeg vil sitere i sin helhet her:
En forvirrende observasjon i dagens verden er at nesten ingen vestlig leder har lagt ut en positiv visjon for fremtiden.
Ta Biden for eksempel. Hans store visjon er "demokratier vs autokratier". Det betyr at hans visjon for verdens fremtid er konflikt. Hvor positivt er det?
Sammenlign dette med Kina: mellom "nasjonal foryngelse" og "felles velstand" hjemme og "globalt sikkerhetsinitiativ" som deres visjon for forbedrede internasjonale relasjoner; Alle er veldig tydelige på reisen de legger ut på.
Dette er en nøkkel, om ikke den viktigste grunnen til at "Vesten" ikke har noen sjanse i helvete til å overbevise "resten" om å bli med dem.
Det er rett og slett ingen grunn til å bli med! Bortsett fra konflikt, antar jeg, men du blir med i en konflikt for å kjempe for en visjon - for en bedre verden - konflikten i seg selv kan ikke være visjonen!
Dette minner meg om hva George Kennan, arkitekten bak den kalde krigen, skrev: For å vinne, sa han, måtte Amerika "skape blant verdens folk et generelt inntrykk av et land som vet hva det vil, som takler problemene i sitt indre liv og med ansvaret til en verdensmakt, og som har en åndelig vitalitet som er i stand til å holde seg blant tidens store ideologiske strømninger"
Gir Amerika dette inntrykket i dag?
Selv i mitt eget land, Frankrike. Spør hvilken som helst franskmann hva Macrons visjon for fremtiden til Frankrike og verden er, hva den store planen er, og du vil møte veldig mange forvirrete blikk. – Reformere pensjonssystemet slik at vi må jobbe lenger?
Sannheten er at det ikke finnes noen store visjoner; nada, rien!
Det vi i hovedsak har i Vesten er politiske aktører. De tror jobben deres er å bli gjenvalgt ved å forsøke å endre beregninger velgerne bryr seg om: BNP, arbeidsledighet, gjeldsnivå, CO2-utslipp, etc. Faktiske ledere er blitt utryddet (eller dratt østover).
Det er faktisk ganske trist, og egentlig talende for nivåene av intellektuelt forfall i Vesten i dag. Opplysningstiden, de store revolusjonene er vel og slett borte. Vi sitter fast med våre middelmådige byråkrater.
Det er også derfor dette er en så farlig tid. En positiv visjon gir selvtillit, den gir håp, den motiverer, den får folk til å se frem til det som kommer. Vesten har ikke noe av det i dag.
Fremtiden er skummel, de dominerende følelsene er frykt og sinne.
Og når det er mye frykt og sinne, må disse følelsene rettes et sted. Og makthaverne våre vil absolutt ikke at det skal være dem! Så da er det Kina, Iran, alle disse «utlendingene» som «hater vår frihet».
Perfekt oppskrift på en veldig dårlig konflikt ...
Vær så snill, ikke la deg lure!
MÅ SE: Den briljante professor Sachs snakker sant og tilbyr sin visdom og råd til menneskeheten. [videoklipp 1/6] "Verdens virkelige kamp er å leve sammen og overvinne våre felles kriser av miljø og ulikhet." Original video: youtu.be/PjCcctr3BxU
Bertrands betraktninger er ekko av et nylig sitat av professor Jeffrey Sachs ved Athens Democracy Forum: «Den største feilen til president Biden var å si 'den største kampen i verden er mellom demokratier og autokratier'. Verdens virkelige kamp er å leve sammen og overvinne våre felles kriser av miljø og ulikhet.»
Faktisk kan vi streve mot en positiv visjon for fremtiden, en som søker "felles velstand" og "forbedrede internasjonale relasjoner", en som arbeider for å rette opp ulikhet og takle den truende miljøkrisen. I stedet blir verden delt, delt i to, noe historien forteller oss sannsynligvis er en indikasjon på at noe ekstremt forferdelig er i horisonten for vår art med mindre vi drastisk endrer kurs.
Det er verdt å huske på alt dette, mens bombefly med atomvåpen blir utplassert i Australia, mens NATO vurderer å flytte atomvåpen til Russlands grense i Finland; mens Biden-administrasjonen går all in på økonomisk krigføring med Kina uansett konsekvensene; mens Russland beskylder USA for å «senke atomterskelen» ved å modernisere arsenalet i Europa til «slagmarksvåpen»; mens presidenten for Council on Foreign Relations åpent innrømmer at USA nå jobber for å stoppe Kinas fremvekst på verdensscenen; mens Kina erklærer sin vilje til å utdype båndene med Russland på alle nivåer.
Vi kunne ha hatt en så fantastisk, sunn, samarbeidende verden, og den blir skyllet ned i toalettet fordi et imperium bruker sin innflytelse over de rikeste befolkningene på planeten vår for å jobbe for å dominere alle de andre befolkningene. Denne dumme, vanvittige søken etter å styrke sin unipolare dominans vil koste oss alt mens vi ikke får noenting, og som resultat vil det være de fattigste og svakeste blant oss som får lide mest.
