Miljøpåvirkningen av Bitcoin-utvinning

En nærmere titt på miljøpåvirkningen av Bitcoin-utvinning

Av Christopher Bendiksen 30. Mars 2021

Oversatt til norsk av Knut Skoglund

Publisert på Coinshares.com

https://coinshares.com/research/closer-look-environmental-impact-of-bitcoin-mining

• Bitcoin er et oppgjørssystem som FedWire, ikke en betalingsaggregator som Visa.
• Den bruker energi til å levere denne funksjonen uavhengig av sentrale myndigheter.
• Global energiproduksjon fortsetter å stole på fossilt brensel.
• Men Krypto-utvinning er mobil og global – og oppsøker stadig den billigst tilgjengelige elektrisiteten, ofte fornybar energi som er til overs.
• Bitcoin-utvinning har en betydelig rolle, både i dag og i fremtiden, i å eliminere utslipp og balansere kraftsystemer basert på periodisk fornybar energi.

Vi er offisielt tilbake i vår favoritt-tid i markedssyklusen. Tiden da nye kohorter av journalister - tydelig irritert over at Bitcoin, uansett hvor mange ganger den har blitt erklært død, fortsatt nekter å dø – og derfor blir tvunget til å skrive om denne «gjøkungen», med en teknologi som forvirrer. Og de fleste er veldig opprørt over det de finner.

Men som ellers i livet er mange ting faktisk ikke det de først ser ut til å være. Dette er en av de tingene. Faktisk er det ikke bare ikke hva det ser ut til. Det er det motsatte

Jeg vil bruke resten av denne artikkelen på å forklare noe som mange er nysgjerrig på. Det er litt av en reise, morsom og interessant, og som har potensial til noen ekte "aha" øyeblikk. Det er ikke for vanskelig å komme til bunns i dette, men det krever en variasjon av kunnskap og kontekst som kanskje er sjelden. Jeg skal prøve å samle alle disse nødvendige trådene – her er planen:

Først må vi etablere et kontekstuelt grunnarbeid. Dette er kritisk, fordi mangel på klarhet i hva Bitcoin er og ikke er, har potensial til å rote til en påfølgende og hel analyse. Det er som å se på en rakett på en utskytingsrampe og betrakte den som en skyskraper. Du vil anse den som stygg, ubrukelig og fryktelig malplassert, og det virker bare dumt. Men så snart du vet at tingen er ment å fly ut i rommet, gir alt umiddelbart mye mer mening.

Deretter må vi forstå elektrisitetens rolle i Bitcoin-oppgjørssystemet. Det koster noe å bruke elektrisitet, og vi må derfor sørge for at vi forstår hva Bitcoin gir i retur for denne kostnaden. Hvem betaler egentlig for denne strømmen, og hvorfor er de villige til å gjøre det? Dette er viktige spørsmål.

Da må vi også konstatere at utslippsbegrepet er subjektivt. Personlig mener jeg at energien som samfunnet vårt har mobilisert for å produsere og kringkaste Kardashians liv, er fullstendig unyttig, andre vil selvfølgelig være uenige, og deres valg om å se TV-serien er ikke min sak. Vi har valgt å leve i et samfunn der folk står fritt til å ta sine egne valg, og det er gode grunner til det.

Deretter vil jeg se på påstanden om at Bitcoin-utvinning er en trussel mot ei fornybar fremtid og argumentere for at det faktisk er motsatt. Bitcoin-mining vil nemlig spille en uvurderlig rolle som byggestein i et fornybart system, en unik mulighet til å øke andelen periodisk fornybar produksjon i strømnettet, og derved bidra til mye bedre økonomi.

Til slutt vil jeg argumentere for at selv om det er en god idé å redusere karbonavtrykket vårt, er ikke det det samme som å redusere energiforbruket. Energiforbruk er nøkkelen til vår velstand og progresjon på Kardashev-skalaen. Det er i vår interesse å konsumere mer energi, ikke mindre.

Som du kanskje allerede mistenker, går faktisk dette problemet mye dypere enn en gjennomsnittlig nyhetssak,  og når man ser hele bildet og tillater seg å gå i dybden, er muligheten stor for et betydelig perspektivskifte. Så la oss grave!

Bitcoin er et oppgjørssystem, ikke en betalingsaggregator

Første ting først. Hva er Bitcoin^[1] og hva er det ikke?

Bitcoin er et oppgjørssystem som FedWire, det er ikke en betalingsaggregator som Visa. Jeg ser hele tiden Bitcoin sammenlignet med Visa, MasterCard eller PayPal, og dette er en hovedkilde til matematiske feilskjær der Bitcoins totale strømkostnader er delt på transaksjonene og deretter sammenlignet med noe det ikke er. Energibruk per oppgjørstransaksjon er en meningsløs beregning for å bedømme Bitcoins energibruk.

Akkurat som de 800 000 daglige FedWire-transaksjonene ikke er et godt mål på den totale mengden daglige dollartransaksjoner (USD), er Bitcoins ca. 325 000^[2] daglige transaksjoner ikke et godt mål på det totale beløpet av daglige bitcoin-transaksjoner (btc/xbt). De fleste bitcoin-transaksjoner er ikke synlige. De foregår inne i betalings-systemene til børser, på Lightning-nettverket, og ja, selv inne i systemer som PayPal, Square eller MasterCard.  Kun periodevis vises de på Bitcoins blokkjede som synlige transaksjoner.

Løsninger som dette kalles «lag» i nettverket. Dette er en velprøvd løsning for å skille uformelle transaksjoner i detaljhandelen fra tyngre oppgjørstransaksjoner, og det er akkurat slik vi allerede gjør ting i vanlige fiat penge- og betalingssystem. I et slikt system fungerer basislaget, som FedWire (eller Bitcoin), bare som det endelige  oppgjøret for transaksjoner. Alt annet, og det er det store flertallet av alle transaksjoner, skjer i høyere betalingsaggregeringslag, som ofte er helt forskjellige systemer.

Bitcoin er med andre ord ikke en konkurrent til Visa, MasterCard eller PayPal. Bitcoin er et uavhengig pengesystem som aggregatorer kan benytte seg av.

Å presentere Bitcoins strømforbruk ut fra det daglige antallet oppgjørstransaksjoner er derfor opplagt villedende.

Elektrisitet som en objektiv tidskilde

Greit, men hvorfor trengs all denne strømmen i det hele tatt?

Som nevnt legger Bitcoin til nye transaksjoner i hovedboken omtrent hvert tiende minutt. Disse «bunkene» i transaksjonsloggen kalles blokker, og de danner en stadig lengre kjede som inneholder hele Bitcoins transaksjonshistorikk. Denne omfattende avtalen i nettverket om deling av transaksjonshistorikken, er det som gjør det mulig å opprettholde et desentralisert pengesystem. Uten den trenger vi en sentral myndighet til å bestemme hvilke transaksjoner som kom i hvilken rekkefølge.

Elektrisitet kommer inn i bildet under prosessen ved å legge til en ny blokk. Du vil sjelden høre det forklart slik, men Bitcoin bruker elektrisitet til et relativt enkelt formål: Uavhengig av selve systemet,  basert på en objektiv beregning, må systemet klare å bevise på en måte alle kan bekrefte, at det har gått en viss tid mellom en ny blokk og den forrige. Litt morsomt er det at Sathosi Nakamoto, Bitcoins skaper aldri brukte ordet blokkjede. Han kalte det en tidskjede.

Denne desentraliserte avtale-modellen er så revolusjonerende innen informatikk at den er blitt oppkalt etter skaperen av Bitcoin; Nakamoto-konsensus, og teknikken som brukes til å oppnå det, kalles Proof-of-Work. I denne prosessen gjør elektrisiteten det faktiske arbeidet, og beviset (Proof) er presentasjonen av en sjelden hashfunksjonsutgang, som bare kan oppdages ved repeterende gjetning, som beviser at arbeidet (work) er utført.

For de som husker fysikk-pensum på videregående, er arbeid et tidsavhengig konsept. Hvis arbeidet er gjort, må tiden ha gått. Via dette grunnleggende forholdet gjør Proof-of-Work Bitcoin-nettverket i stand til å samarbeide om en desentralisert klokke, noe som gjør det mulig for ellers ukoordinerte deltakere å bli enige om en felles historie med transaksjoner.

Så lenge nok tid har gått siden den siste blokken, som er bevist av utført arbeid, kan en ny blokk legges til kjeden (så lenge den ikke bryter noen Bitcoin-regler).

En grunnleggende konsensusregel for Bitcoin-utvinning er at alle nettverksdeltakere tar hensyn til den kjeden som med mest akkumulert arbeid finner en ny blokk og derfor er den riktige i forhold  til avtale.

Dette er allerede et utrolig gjennombrudd, men det er enda flere fordeler:

Strømkostnader forhindrer forfalskning

Å bruke Proof-of-Work som en desentralisert klokke genererer også en utmerket bivirkning. Det gjør forfalskning og manipulering uoverkommelig kostbart.  Å skrive en uredelig transasjonshistorie er like kostbart som å skrive en sann! Så for å skape en uærlig tidskjede, må en ondsinnet aktør bruke mer energi på oppgaven enn hele det ærlige nettverket til sammen.

Ut fra en slik kontekst blir en alternativ måte å tenke på Bitcoins totale strømforbruk slik: Når man hører setninger som 'Bitcoin bruker like mye strøm som Norge', betyr dette i praksis at hvis mange nok nordboere konspirerte og ønsket å rote med Bitcoins transaksjonshistorikk, selv om de mobiliserte hele landets strømforbruk,  ville det ikke vært mulig. ^[3]

Nå er dette faktisk litt av en underdrivelse, men for et globalt, fritt tilgjengelig, politisk uavhengig pengesystem, er evnen til å motstå angripere i størrelsesnivå med et land, en utrolig og åpenbart nødvendig funksjon, og ikke en feil som må fikses.

Noe å tenke på!

Bruk av elektrisitet muliggjør et pengesystem som ellers ville vært utilgjengelige.

Og da er vi faktisk kommet til kjernen. Hele 'debatten' rundt Bitcoins bruk av energi hviler fundamentalt på om man anerkjenner behovet for et politisk uavhengig pengesystem som et frivillig og fritt tilgjengelig alternativ til et tvungent statlig pengesystem som i sin feilbarlighet ofte insentiverer ulikhet, uhemmet forbruk, konflikter, krig og korrupsjon.

Hvis man mener svaret på det er nei, finnes det ikke nok argumenter for å overbevise deg om at Bitcoin er noe annet enn fullstendig meningsløst, enten det bruker en GWh per år eller en million. Men da bør det heller ikke være noe å bekymre seg for: Hvis Bitcoin ikke tjener noe formål og er en boble, vil sikkert ingen være villige til å betale strømkostnadene over tid, og både Bitcoin og forbruket vil gå til 0. Problemet løst, ikke sant?

Hvis svaret derimot er ja, er historien ganske annerledes. Til gjengjeld for strømforbruket leverer Bitcoin et sett med unike monetære egenskaper til sine brukere – egenskaper som er svært anderledes enn de pengene som i dag blir styrt og er avhengig av politiske beslutninger.

Dette er hva brukerne av Bitcoin betaler for, og de tror alle at det er verdt kostnadene.

Tenk på dette:

1.      Bitcoin er tilgjengelig for alle, noe som betyr at ingen kan hindre noen fra å skaffe og bruke pengene, uansett hvor mye politisk makt det utøves.

2.     Bitcoin er beviselig sjelden, og nye mynter kan bare opprettes til eller i nærheten av markedspris, noe som betyr at ingen kan minske verdien av beholdningen din, uansett hvor mye makt de har eller hvilket universitet de har gått på!

3.     Den eneste måten å forhindre at Bitcoin brukes, er et koordinert angrep på det desentraliserte systemet, som vil kreve mer elektrisitet enn hele systemet til sammen, (snakk om sløsing!) Dersom vi utelukker dette, betyr det at brukerne av Bitcoin har absolutt frihet til å handle med alle andre i hele verden som er en del av nettverket.

4.     Hvem som helst kan revidere hele transaksjonshistorikken til systemet med en datamaskin til NOK 2000, og derved fjerne behovet for å stole på myndigheter, institusjoner eller andre når de foretar pengetransaksjoner.

Jeg kunne fortsette, men det bør være klart på dette tidspunktet at nytten av et slikt system er enormt, det globale markedet for dets tjenester er svært, og energien som kreves for å drive det er nødvendige for å oppnå disse unike egenskapene.

Verdi og utslipp

La oss snakke litt om utslipp. Det overordnede poenget i denne delen bør allerede være tydelig fra den forrige, men for å gjøre det litt tydeligere; utslipp er subjektivt, på samme måte som verdi!

Noen verdsetter mascara, andre verdsetter søppelmat, andre verdsetter å se på Kardashians, andre igjen å fly til eksotiske steder i ferien, eller å benke seg tett sammen for å se voksne menn springe etter en lærkule. Jeg tilhører tilfeldigvis bare en av disse gruppene, men det er en stor verden der ute, og hvem er jeg som skal fortelle deg hva du skal gjøre med livet ditt?

Men gjett hva, alle de ovennevnte tingene krever energi. Hvilken skal da passere vår moralske terskel for utslipp vs. verdi? Hvilke skal vi foreslå er moralsk forkastelig på grunnlag av sløsingen aktiviteten representerer?

Det er uhyre sjeldent å oppdage lignende moralske ytringer for å legitimere energibruk, verken i privat forbruk eller i produksjon av varer eller tjenester. Dette gjelder selv om mange andre globale energibrukere tydeligvis er mye mindre "nødvendige" eller "moralsk forsvarlige" enn Bitcoin. Og det er en god grunn til dette.

Prøv å se på premisset for en nødvendig konsekvens. Hvis dette skal være en tilnærming for å redusere karbonavtrykket vårt, hvor trekker vi egentlig linjen? Hvem skal bestemme? Og hvor lenge er det da til folk blir dratt ut i gatene, presset opp mot veggen og beskyldt for utilgivelig forbrukskriminalitet?

Faktisk bør kanskje de som føler seg moralsk indignert, og anser Bitcoin som et onde, tenke seg godt om angående effekten av et globalt deflatorisk pengesystem, i forhold til  dagens kredittdrevne, gjeldsbaserte system som skaper en forbruksvekst som overbelaster og har varige skadelige effekter på miljøet!

Noe å tenke på!

Uansett; for å mene at utvinning av Bitcoin er sløsing, må man enten; ikke forstå hvordan funksjonen utvinning relaterer seg til Bitcoins gitte egenskaper; ikke anerkjenne nytten av Bitcoin i det hele tatt; eller, anerkjenne en viss verdi, men anse det som utilstrekkelig for å rettferdiggjøre kostnadene. De to sistnevnte utgjør en direkte avvisning av muligheten for at andre kan verdsette det annerledes enn deg selv, eller troen på at dine verdivurderinger på en eller annen måte er viktigere enn deres.

Det er ikke engang mulig å argumentere mot noen av disse argumentene. Enten er de basert på mangel på forståelse som først må rettes opp, eller på grunnleggende uenigheter om hva individuell frihet er. Min overbevisning omkring det første argumentet, er at kunnskap om Bitcoins funksjon sakte vil spre seg og vokse blant befolkningen, mens uenighet omkring individuel frihet er et mye dypere problem. Uansett bør hver enkelt ta ansvar for å vurdere mange ulike sider før de tar til ordet for å undertrykke andres frihet, eller marginalisere deres frivillige valg.

Det som derimot er ganske lett å forstå, er hvorfor dette er et så emosjonelt problem i utgangspunktet.

Kostnader

Alle er stort sett enige om at karbonforurensning er et alvorlig problem, og frykten for å forårsake betydelig skade på vår arts evne til å livnære seg, er grunn til bekymring hos mange mennesker. Bitcoin er et transparent og svært  kontrollerbart system, og det er derfor relativt enkelt å beregne strømforbruket, innse at det er betydelig, og deretter bli redd for miljøpåvirkningen.

Problemet med denne typen tilnærming er imidlertid at den har en tendens til å forveksle skitten elektrisitetsproduksjon med all strømforbruk, samtidig som man ser bort fra nytteverdien. Derfor påstår mange at utvinning av Bitcoin resulterer i ugudelige mengder utslipp av Co2. Både ja og nei.

'Ja', ved at elektrisiteten Bitcoin bruker er den samme som driver alt annet i verden, og at produksjonen dessverre fortsatt drives av endel fossilt brensel, noe som er negativt.

'Nei', i motsetning til stort sett alle andre bransjer, er Bitcoin-utvinning ekstremt konkurransedyktig, men enda viktigere, mobil, og har derfor en tendens til å klynge seg rundt de uønskede (les: billigste) energikildene i verden. Disse kildene består tilfeldigvis av fornybar energi som er til overs, særlig vannkraft. Og selv om bruken av fornybar energi på ingen måte er eksklusiv, er den fortsatt et sted mellom dobbelt og firedoblet av det globale bolig-, kommersielle og industrielle gjennomsnittet. Så selv om Bitcoin kan bruke like mye strøm som Nederland, vil det komparative karbonavtrykket være et sted mellom en halv og en fjerdedel.

Det andre som er viktig å forstå er at Bitcoin er like grønn som en elbil. Ingenting ved Bitcoin-utvinning krever utslipp. Hvis verden blir grønn, blir også Bitcoin det.

Kritikere av Bitcoin har mest gjennomslagskraft når de trekker forurensingskortet, noe som også får mange utålmodige unge til å rope høyt. Men det er ikke en spesielt effektiv strategi for å redusere utslippene, i forhold til å argumentere for å fremskynde bygging av fornybar energi.

I stedet for å fordømme Bitcoin som en arketypisk representant for forurensnings-problemet, bør vi heller være mer oppmerksomme på at Bitcoin-utvinning faktisk kan være en viktig byggestein i en karbon-fattig fremtid. Og det er en mulighet vi absolutt ikke vil gå glipp av!

Bitcoin + Fornybar energi = Sant

Alle som er kjent med hvordan fornybar energi som sol og vind fungerer, vil være klar over problemene omkring over- og underproduksjon.

Underproduksjon er vanlig på nesten alle produksjonsfasiliteter rundt omkring i verden, fordi det kreves en standby-kapasitet fra fossile brenselskraftverk når fornybar produksjon og forbruk skjer på ulike tider. Dette er ikke ideelt og driver opp kostnadene for elektrisitet.

Det som imidlertid er mindre vanlig, er problemet med overproduksjon med fornybar energi.

Vi kan ikke bestemme når vinden blåser eller skyene dukker opp, slik at vi aldri kan matche mønsteret av vind- og solproduksjon med vårt strømforbruk. Dette betyr at hvis vi skal stole på jevn forsyning, må vi bygge ut nok kapasitet til at det laveste nivået av periodisk fornybar produksjon er tilsvarende eller høyere enn maks etterspørsel. Det betyr at mesteparten av tiden vil vi produsere mer elektrisitet enn vi behøver. Med mindre vi kan finne en kjøper for denne strømmen, vil et slikt system ikke være økonomisk bærekraftig.

I det som nå er den største hemmeligheten i bransjen, tilbyr Bitcoin-utvinning faktisk en utrolig mulighet til å optimalisere fornybare nett. Minere, som er ekstremt mobile og fleksible, kan fungere som etterspørselsresponssystemer. De kan etablere seg i nærheten av den fornybare ressursen, – unngå behovet for å øke nettet for mye – og dynamisk forbruke overflødig energi når det produseres mer enn markedet trenger (det vil si at prisene er lave). Dette gir umiddelbar inntektsgenerering av energi som ellers ville vært bortkastet, noe som driver ned de totale strømkostnadene. Det kan med andre ord fungere som et pengebatteri.

Motsatt, når elektrisitetsproduksjonen er lav sammenlignet med behovene til markedet (som betyr at prisene er høye), kan minere stenge ned, og lede strømmen til andre etterspørselskilder (som også generelt er villige til å betale mer). Dette sikrer pålitelighet for kritisk infrastruktur når produksjonen er anstrengt eller etterspørselen er uvanlig høy.

Minere utfører allerede  denne oppgaven i Texas' ERCOT-kraftmarked, og flere er på planleggingsstadiet. Man kan bare lure på om nettstammen i Texas kan ha blitt skånet hvis produksjonskapasiteten var høyere, et mål som er mye mer økonomisk gjennomførbart i nærvær av en stor etterspørsels- og responskapasitet.

En lignende dynamikk finner sted på den andre siden av kloden, i Kina. I løpet av de siste 20 årene har Kina bygget ut den største kapasiteten innen vannkraftproduksjon i verden. Mye av denne kapasiteten er konsentrert i de fjellrike sørvestlige provinsene Sichuan og Yunnan som mottar både elveavrenninger fra det store tibetanske platået, og store, men sesongmessige nedbørsmengder.

Denne oppbyggingen var sterkt drevet av statlige subsidier med sikte på å gjøre Kina til verdens fremste aluminiumverk. Dette målet ble oppnådd, og etterlot noen kinesiske provinser med store overkapasiteter i sin vannkraftproduksjon. Innskrenkningen av vannkraft har vært spesielt dårlig i regntiden når dammer kan produsere mye mer enn i den tørre sesongen.

Minere drar nytte av denne tilstanden ved å flytte hele driften inn og ut av disse provinsene i takt med regntiden. I løpet av disse periodene tar minere ellers bortkastet energi fra overproduserende demninger, forbedrer økonomien mens de sikrer Bitcoin-nettverket. Når den tørre sesongen kommer og strømprisene stiger, rigger de ned maskinene og flytter dem til andre provinser der prisene er lavere.

(Bitcoin-utvinning ble i fjor forbudt i Kina, og aktiviteten er flyttet til andre land.)

Minere bidrar aktivt til å redusere utslipp fra oljefelt

Bitcoin-utvinning kan bokstavelig talt skje hvor som helst i verden der det er en internettforbindelse. Dette faktum har også bidratt til fremveksten av en annen fascinerende mulighet. Oljeprodusenter har innsett at mining gir inntektsmuligheter på uønsket tørrgass. Dermed kan fakling unngås, og mye av gassen metan, som ellers slippes direkte ut i atmosfæren, vil fanges. Resultatet blir både reduksjon av skadelige utslipp samt lavere energipriser.

Tørr naturgass, eller metan, er en rundt 40 ganger kraftigere drivhusgass enn Co2. Dette betyr at hver kubikkfot metan som kommer inn i Co2 i motsetning til å lekke direkte inn i atmosfæren, har en stor netto negativ innvirkning på drivhuseffekten.

Det som er viktig å innse i denne sammenhengen er at selv når metan blusser opp, er forbrenningen ofte ineffektiv på grunn av effekten av vind på faklingstårnet. Under vindfulle forhold kan mer enn halvparten av metan unnslippe direkte inn i atmosfæren, men når gassen er samlet i det kontrollerte miljøet av motorer, frigjøres lite eller ingenting.

Store internasjonale olje- og gasselskaper er stadig mer oppmerksomme på denne muligheten. En god illustrasjon er fjorårets investering i Crusoe Energy av den norske energigiganten Equinor, kjent for sitt langsiktige ESG-fokus, og nyere kunngjøringer fra russiske Gazprom Neft om at de også reduserer faklingsavfallet ved å tjene penger på gass direkte gjennom Bitcoin-utvinning.

Det er en fordel for menneskeheten å konsumere mer energi, ikke mindre

Hver endring i menneskelig utvikling har krevd mer energi til teknologiske forbedringer enn den forrige fasen. Å konsumere og kanalisere energi til nyttig arbeid er selve grunnlaget for den moderne sivilisasjonen. Jada, en hest bruker mye mindre energi enn en bil, men ingen vil hevde at vi skal forkaste bilens teknologi for å redusere utslippene våre. Biler forbedret vår levestandard og frigjorde menneskelig tid til annet nyttig arbeid. Løsningen er åpenbart å sikre at så mange biler som mulig er elektriske, som Bitcoin, og bestrebe grønne løsninger.

Vårt problem som sivilisasjon er ikke hvor mye energi vi bruker. Å konsumere mye energi er bra og hever oss stadig lenger opp i Kardashev-skalaen for teknologisk utvikling. Vårt problem er måten vi produserer det på. Dette bør også være tydelig for enhver som er opptatt av økonomi.

Å fordømme Bitcoin-utvinning for å kaste bort energi er ingenting annet enn en subjektiv verdivurdering, og en ytring som burde veies opp mot verdien for millioner av mennesker som bruker Bitcoin som en monetær redningsflåte i deres pågående kamper for grunnleggende menneskerettigheter, økonomisk frihet, politisk frihet og demokrati.

Det overordnede poenget med denne artikkelen er at det er mye mer i dette emnet enn du kanskje først trodde. Ikke bare er utvinning per definisjon ikke bortkastet for menneskene som har nytte av og verdsetter det - kanskje av grunner man ikke får øye på eller fullt ut setter pris på - men når man ser litt dypere på hvordan denne bransjen faktisk fungerer, dukker det opp utrolige muligheter, og det blir klarere at utvinning av Bitcoin på ingen måte er klimasynderen man kanskje er blitt ledet til å tro.

Sammenlignet med størrelsen av energibehovet, er utslippene av kraftproduksjonen relativt små – mellom halvannen og en fjerdedel av den globale normen for utslipp. Man må i tillegg ta hensyn til at mining reduserer globale metanutslipp, et faktum som gjerne blir beleilig glemt av de som fordømmer Bitcoin-utvinning.

Hvis vi skal komme noen vei for å løse vårt felles bærekraftproblem, er vi tjent med å investere tungt i fornybar energi, ikke i å fordømme de som bruker det til å løse problemer. Bitcoin-utvinning har potensial til å spille en viktig rolle i denne transformasjonen ved å løse et av de største problemene innen fornybar nettarkitektur. Med mindre vi er villige til å bruke mer tid og krefter på å analysere dette problemet skikkelig, risikerer vi å gå glipp av en fantastisk mulighet.

Det ville vært bortkastet.

___________________________________________________________________________________

^[1]   Bruker stor bokstav for Bitcoin-protokollen, nettverket og pengesystemet. Må ikke forveksles med bitcoin med små bokstaver (btc/xbt), den opprinnelige Bitcoin eiendelen.

^[2]  Bitcoin-transaksjoner kan ha flere utganger, så totalt antall transaksjoner er ikke et perfekt mål for totalt antall oppgjørstransaksjoner. En bank eller finansinstitusjon kan for eksempel bruke en enkelt Bitcoin-transaksjon til å betale hundrevis eller tusenvis av kunder.

^[3]  Og dette tar ikke engang hensyn til problemene de ville hatt med å få tak i mer maskinvare enn hele det ærlige nettverket av minere, noe som pålegger en betydelig ekstra kostnad.

ANSVARSFRASKRIVELSE

    Innholdet i dette dokumentet er bare til generell informasjon. Ingenting i dette dokumentet skal tolkes som et tilbud om (eller oppfordring i forbindelse med) investeringsprodukter eller -tjenester av medlemmer av CoinShares Group der det kan være ulovlig å gjøre det. Tilgang til investeringsprodukter eller tjenester i CoinShares Group er i alle tilfeller underlagt gjeldende lover og forskrifter knyttet til dette.

Dette dokumentet er rettet mot profesjonelle og institusjonelle investorer. Investeringer kan gå opp eller ned i verdi, og du kan miste noe eller hele beløpet som er investert. Tidligere resultater er ikke nødvendigvis en veiledning til fremtidig ytelse. Dette dokumentet inneholder historiske data. Historiske resultater er ikke en indikasjon på fremtidige resultater, og investeringene kan gå opp og ned i verdi. Du kan ikke investere direkte i en indeks. Gebyrer og utgifter er ikke inkludert.

Selv om det er produsert med rimelig forsiktighet og dyktighet, bør man ikke vurdere dette dokumentet som en uttømmende analyse av alle hensynene som emnet kan gi opphav til. Dette dokumentet representerer ganske enkelt meningene og følelsene til CoinShares, men det bør bemerkes at slike meninger og følelser kan revideres fra tid til annen, for eksempel i lys av erfaring og videre utvikling, og i så måte kan derfor ikke dette spesifikke dokumentet oppdateres for å gjenspeile det samme.

Informasjonen som presenteres i dette dokumentet er utviklet internt og / eller hentet fra kilder som antas å være pålitelige; CoinShares garanterer imidlertid ikke nøyaktigheten, tilstrekkeligheten eller fullstendigheten av slik informasjon. Spådommer, meninger og annen informasjon i dette dokumentet kan endres kontinuerlig og uten varsel av noe slag og kan ikke lenger være sant etter den angitte datoen. Tredjeparts dataleverandører gir ingen garantier eller representasjon av noe slag i forhold til bruken av noen av dataene deres i dette dokumentet. CoinShares påtar seg ikke noe ansvar for direkte, indirekte eller følgetap som oppstår ved bruk av dette dokumentet eller dets innhold.

Eventuelle fremtidsrettede uttalelser snakker bare fra datoen de er laget, og CoinShares påtar seg ingen plikt til å oppdatere fremtidsrettede uttalelser. Fremtidsrettede utsagn er gjenstand for en rekke forutsetninger, risikoer og usikkerheter, som endres over tid. Ingenting i dette dokumentet utgjør (eller bør tolkes som) investering, juridisk, skattemessig eller annen rådgivning. Dette dokumentet bør ikke brukes som grunnlag for eventuelle investeringsbeslutninger. Enhver potensiell investor innen digitale eiendeler, selv om de er erfarne og velstående, anbefales på det sterkeste å søke uavhengig økonomisk rådgivning om fordelene ved det samme i sammenheng med sine egne unike forutsetninger.

CoinShares Capital Markets (UK) Limited er en utnevnt representant for Strata Global Ltd. som er autorisert og regulert av Financial Conduct Authority (FRN 563834). Adressen til CoinShares Capital Markets (UK) Limited er Octagon Point, 5 Cheapside, St. Paul's, London, EC2V 6AA.

CoinShares Astronaut er et varemerke og tjenestemerke for CoinShares (Holdings) Limited.