Alle er i mot krig, inntil
krigspropagandaen begynner
Av Caitlin Johnstone
https://caitlinjohnstone.substack.com/p/everyones-anti-war-until-the-war?utm_source=%2Finbox&utm_medium=reader2&s=r
Oversettelse: Knut Skoglund
Nesten alle vil fortelle deg at de elsker fred og hater krig når de blir spurt; krig er det aller verste i verden, og ingen sunn person nyter tanken på det. Men når konflikter eksalerer og det er på tide å motsette seg krig og presse på for fred, er de som tidligere hadde proklamert seg selv "antikrig" nå på den andre siden og skriker etter flere våpen som skal helles inn i en proxy-krig deres regjering bevisst provoserte.
Dette
er fordi teorien om å være i mot krig er svært forskjellig fra praksis.
I teorien er folk imot ideen om å sprenge andre mennesker uten god grunn. I
praksis blir de alltid rammet av et intens bombardment fra media som presenterer
det som ser ut som veldig gode grunner til at disse menneskene trenger å straffes / brukes
sprengstoff på.
Å
være virkelig i mot krig er ikke lett. Det ser ikke ut som folk kan
forestille seg det, fordi tanken fort blir knust med en flom av informasjon
designet for å manipulere og forvirre, mens de blir skreket til av de som allerede
er et offer for hjernevaskingen. Det er ikke spesielt søtt. Det er ikke
morsomt. Det er ikke den gode flowerpower-følelsen som folk intuitivt tror det er
når de kjenner på den delen av seg selv som søker fred. Den overbevisningen står
nemlig opp mot det mest sofistikerte propaganda-apparatet som noen gang har
eksistert.
Når
folk ser på seg selv som "antikrig", ser de seg vanligvis som anti-
en ny Irak-krig, eller anti- en teoretisk Hitler-lignende president som starter
en krig fordi han liker å drepe folk. De ser ikke for seg realiteten av hva det
å være i mot krig faktisk er, i praksis.
Fordi
det å selge krigen til offentligheten er en innebygd del av all krigsstrategi,
vil krigen alltid se nødvendig ut fra et mainstreame- perspektivet, og det vil
ikke se ut som de andre krigene, som vi nå i ettertid vet var feil. Den er
alltid designet for å se tiltalende ut. Det vil alltid være grusomhetspropaganda.
Det vil alltid bli prakket på deg salgsargumenter for at denne militære
intervensjonen er spesiell og helt nødvendig. Dette vil være tilfelle hver
eneste gang, fordi det er slik moderne kriger pakkes og presenteres.
Dette
er grunnen til at du alltid vil se en rekke selvproklamerte venstreorienterte og
anti-imperialister juble for det siste amerikanske krigsprosjektet. De er
ideologisk imot ideen om krig, i teorien, men måten den faktisk dukker opp i
praksis er alltid forskjellig fra det de forestilte seg.
Hele
sivilisasjonen vår er formet av innenlands propaganda, men den eneste gangen du
noen gang hører det ordet i mainstream-diskursen er når det brukes til å
diskutere den relativt nesten ikke-eksisterende innflytelsen russisk
propaganda har på samfunnet vårt. All mainstream alarmering om russisk
propaganda gir inntrykk av at den utgjør nær 100 prosent av den totale
propagandaen som vestlige forbruker, når det i virkeligheten er en liten
brøkdel av en prosent av den totale propagandaen vestlige land blir utsatt for.
Nesten alt annet kommer fra vestlige kilder.
Propaganda
er det mest oversette og undervurderte aspektet av samfunnet vårt. Det har
langt mer innflytelse over hvordan publikum tenker, handler og stemmer enn noen
av våre offisielle mekanismer, men det er knapt diskutert, det blir ikke
undervist i skolene, og selv de beste politiske ideologiene berører det knapt i
forhold til deres andre fokusområder.
Alle
påstander om russisk propaganda fra etablissementets historiefortelling er nær
ved å røpe sin hemmelighet: at de vet at det er fullt mulig å manipulere måten
publikum tenker, handler og stemmer ved hjelp av media. De innrømmer bare ikke
at det er de som gjør dette.
Det
er faktisk det rareste i verden at det har påvirket tankene våre direkte hele
livet, og direkte påvirker måten hele samfunnet vårt er organisert på, men vi
snakker nesten ikke om det. Det bør være sentralt i vår bevissthet.
Men
selvfølgelig er det hele ideen. Propaganda virker bare på de som ikke vet at de
blir utsatt. Det USA-sentraliserte imperiets evne til å skjule sin
propagandamaskin er et grunnleggende element i dens strategi og flinkhet.
Å
være virkelig anti krig er nødvendigvis en forpliktelse til ikke bare å finne ut
hva som er sant om alle krigsfortellingene som for tiden blir spyttet ut av den imperialistiske
krigsmaskinen, men også alle fortellingene du har blitt matet med om verden
siden du var ung. Når man virkelig undersøker ulike aspekter ved livet, er en
forpliktelse mot sannhet det som klarest åpenbarer seg, nesten som en åndelig
kvalitet.
Det
er viktig å forske og lære nye ting om verden, men det som er like viktig, og
som ikke blir understreket nok, er praksisen med å undersøke troen du allerede
har om samfunnet ditt, regjeringen din, nasjonen din og verden. Spør om de
virkelig er sanne, og hvem som kan ha nytte av at du tror dem.
Ikke
gjør feilen ved å anta at du vil være oppmerksom og informert nok til å oppdage
alle løgnene med en gang. Du har å gjøre med den mest avanserte og kraftige
propagandamaskinen som noen gang har eksistert, og du er blitt marinert i
effektene av den hele livet. Det tar litt tid. Selv de mest bevisste blant
oss ble indoktrinert inn i det «normale» verdensbildet til en viss grad
tidligere i livet, og til denne dag har det meste av informasjonen vi får om
verden noen av sine røtter i deler av propagandastrukturen.
Det
kreves arbeid for å se ting tydelig nok til å danne et virkelig sannhetsbasert
verdenssyn. Men med mindre du gjør dette, er det umulig å være virkelig
anti krig, fordi du ikke kan motsette deg noe du ikke forstår. Å bekjempe den imperialistiske
krigsmaskinen er å bekjempe det imperialistiske propaganda-apparatet. Sagt på
en annen måte; Å bli bevisst den imperialistiske propagandamaskinen er å
bekjempe den imperialistiske krigsmaskinen.
_________________